Stjerneklare kveld
Nynne rundt ditt stafelid
Farger satt i harmoni
Med mørke flekker i min egen
skjeld
Skygger fra en bøk
Fanges i ditt penselstrøk
Tåket i så frostblå røk
forteller hva fortviltet øynes såg
Og nå kan jeg forstå
hva du gjerne ville si
Hadde rakket hånden for å gi
at du ville være fri
En liten mann som ingen hørte på,
De lytter kanskje nå.
Stjerneklare kveld,
Tider om en evighet,
Skjuler alt vi ikke vet,
om det som vokste i ditt vare sind.
Men du kunne gi uttrykke ditt maleri.
Fine strøk med lengseli
beskriver det du aldri kunne få.
Og nå kan jeg forstå
Hva du gjerne ville si
Hva du rakk ut hånden for å gi
At du ville være fri
En liten mann som ingen hørte på
De lytter kanskje nå
En tauset i gjengjeld,
for alt du ville gi'
Men ditt siste håk forsvant,
som en stein fra klippens kant
Du endte livet på en bortglemt vei
Men jeg kunne sagt deg, Vincent,
vår verden er for hjerteløs
for drømmere som deg.
Stjerneklare kveld,
som rammer rundt et vart portrett.
Skjenk et liv fra din palett
Med øyne fylt av sårmelankoli
Din penselspoesi
Var trangen til å slå seg fri
Og dikte det som var å si
Med farger fylt av all din kjærlighet
Nå tror jeg at jeg vet
Hva du gjerne ville si
Hva du rakk ut hånden for å gi
At du ville være fri
De lyttet aldri til ditt fargespill
Jeg tror de aldri vil